Homeopati og ubalanse i de åndelige kreftene

 

Av Sven Weum MD PhD

Homeopatien ble funnet opp av Samuel Hahnemann (1755-1843) som var utdannet lege og en aktiv frimurer (1). Hahnemann hadde sitt idégrunnlag fra blant annet magikeren Paracelcus (1493- 1541) som først presenterte utsagnet "similia similibus curentur", eller likt behandler likt (2). Uttrykket homeopati kommer av de greske ordene "homeos" (likt) og "pathia" (sykdom). Homeopatiens lære er gjennomsyret av Østens filosofi og de tanker vi finner i New Age. Menneskesynet er det samme som vi finner innenfor f.eks. transcendental meditasjon og healing.

Synet på sykdom
Sykdom skyldes i følge homeopatien at den åndelige kraften er kommet ut av balanse. Homeopaten Gunvor Ruus skriver i bladet Sykepleien: "Når denne energien - livskraften - kommer ut av balanse, viser det seg i organismen i form av symptomer. Derfor må de homeopatiske midlene påvirke livskraften dynamisk, slik at den kommer i balanse igjen" (4). Sykdom er altså ikke et resultat av f.eks. bakterier, virus eller giftstoffer, men all sykdom skyldes ubalanse i åndelige krefter. George Vithoulkas skriver: "Det er ikke mikrobene eller virus eller bakterier, heller ikke deres sykdomsfremkallende giftstoffer på biokjemisk nivå som forårsaker sykdom, men heller deres intime natur, deres vitale kraft, selve deres "sjel". Og det er noe dynamisk" (5). Sykdom må følgelig også behandles på et åndelig plan, og det er dette som er homeopatenes mål.

En åndelig behandlingsmetode
Siden homeopatisk behandling er en åndelig behandlingsmetode, er det åndskraft homeopatene ønsker å formidle gjennom de homeopatiske medisinene. Derfor kan et stoff være fortynnet så mange ganger at det ikke finnes et eneste molekyl av stoffet i løsningen eller pillene som pasienten får. For det er ikke stoffet som helbreder i følge homeopatene. Det er det den vitale kraft som gjør. Og homeopatiske midler er behandlet på en slik måte at de skal kunne overføre denne kraften til pasienten.

"Potensering"
Gjennom at et stoff blir fortynnet tilstrekkelig mange ganger, hevder homeopatene at de gjennom å riste løsningen hver gang den er fortynnet ti eller hundre ganger kan øke kraften som løsningen er en bærer av. Det er dette de kaller potensering. Homeopatene hevder faktisk at medisinen blir sterkere jo mer den er fortynnet, og det er ikke uvanlig at det brukes medisiner som er fortynnet opptil 10 i tredevte potens antall ganger. Dette er en så kraftig fortynning at selv en million liter av den ferdige medisinen ikke inneholder så mye som et eneste molekyl av virkestoffet. George Vithoulkas skriver i sin bok: "Det er klart at dette fenomenet ikke kan forklares ved hjelp av vanlige kjemiske mekanismer. Fortynningene er så astronomiske at ikke et eneste molekyl av den opprinnelige medisinen er bevart. Likevel er det ingen tvil om at de aktuelle kliniske resultatene demonstrerer at en eller annen påvirkning finnes der, en påvirkning som har nok kraft til å helvbrede selv dype kroniske sykdommer." Videre skriver han: "Av en eller annen grunn kan gjentatte fortynninger av en homeopatisk medisin frigjøre en stor helbredende energi som er iboende i substansen" (5). Det er med andre ord helt umulig å forklare en eventuell effekt av homeopatisk behandling uten å bevege seg over i det overnaturlige.

Tusenårsriket
Svært mange homeopater bekjenner seg i dag til New Age bevegelsen, og dette kommer tydelig frem i deres skrifter. George Withoulkas innleder sin bok "Homeopathy - Medicine of the New Man" med et kapittel han har kalt "Coming of the New Age", og boken avsluttes med kapittelet "Promise for the New Age". Innenfor New Age snakkes det mye om vannmannens tidsalder som skal komme, og man kaller dette for tusenårsriket. Allerede i 1936 skrev homeopaten W. H. Schwartz om homeopatiens betydning for den nye tidsalderen: "Homeopatien er faktisk så vidtrekkende at en allmenn bruk av den innenfor medisinen ville bety et stort skritt frem mot tusenårsriket, siden homeopati ikke bare har å gjøre med menneskets fysiske utvikling, men også dets åndelige utvikling - den homeopatiske behandlingen frelser i virkeligheten sjeler på denne måten. Den hjelper til med å ødelegge det onde gjennom å skape harmoni i de fysiske organene og dermed fremme et rent hjelpemiddel for at intellektet og ånden skal fungere. Homeopati hjelper til å åpne de høyere sentre for åndelig og guddommelig innstrømming" (5).

Inn i helsevesenet
Uansett om den enkelte homeopat bekjenner seg til New Age bevegelsen eller ikke, så er læren og filosofien helt i overensstemmelse med hva som læres i denne bevegelsen. Når norske sykepleiere og leger tar i bruk homeopati i norsk helsevesen, er det i virkeligheten filosofien og åndeligheten i New Age de tilbyr sine pasienter. Noen vil hevde at ikke alle homeopater tror på hele filosofien, men Norske Homeopaters Landsforbund arbeider aktivt for at den homeopatiske praksis i Norge skal være i overensstemmelse med Hahnemanns okkulte teorier i klassisk homeopati (4).

Homeopati og kristen tro
Homeopati har ikke noe vitenskapelig grunnlag og er fullstendig avhengig av en åndelig forståelse av mennesket og sykdommer. En helbredende effekt av homeopati er utenkelig uten bruk av åndelig kraft. Homeopati er en vei til åndelig kraft og helbredelse som går utenom Jesus Kristus. Så var heller ikke Samuel Hahnemann særlig positivt innstilt til Jesus. En av hans biografier sier: "Han motsatte seg erkesvermeren Jesus fra Nasaret, som ikke ledet de utvalgte til den rette vei til visdom." Videre sa han at Jesus "tok denne verdens mørke på seg og vakte anstøt hos den eteriske visdoms venner" (1).

 

REFERANSER

1. Pfeifer, Samuel. Helse for enhver pris? Hermon forlag A/S, 3577 Hovet, 1988.

2. Fersling, Poul. Naturligt övernaturligt. Bokförlaget Forum AB, Stockholm, 1989.

3. Sheila, Drs and Gibson, Robin. Homeopathy for Everyone. Penguin Books, Middlesex, England, 1987.

4. Ruus, Gunvor. Homeopati. Sykepleien fag nr 6 1992, organ for Norsk Sykepleierforbund, Oslo, 1992.

5. Vithoulkas, George. Homeopathy, Medicine for the New Man. Thorsons Publishers Limited, Northamptonshire, England, 1985.